Det er en varm sommerdag i juni. Vi kjører langs de svingete veiene lenger, og lenger ut på landet. De grønne skogene, og de sjarmerende husene dukker opp bak hvert hjørne. Vi befinner oss en bit utenfor den lille byen Arboga i Sverige. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor kreative sjeler søker seg hit. For stille og ro. En plass å få utløp for sin kreativitet.
I følge veibeskrivelsen er vi snart framme. Vi svinger høyre og kjører gjennom en vacker allé langs med en stor hestehage. Noen meter lenger fram ser vi en stor, gul villa og en kvinne som står på trappen og vinker. Det er Mia Kling. Vi er framme ved ”Gula Villan”.
Den store villaen er sentrum på gården; omgitt av en stor hage som er kærlighetsfullt tatt vare på med en grønn, kortklippt gressplen og pent trimmede hekker. Ved siden av huset finnes et til, mindre, gult hus, og et brunt hus med glassvegger. Jag ser en spisegruppe der inne og kan forestille meg at mange hyggelige måltider har blitt spist der. Lenger ned på gården finnes et drivhus, der Mia blandt annet dyrker sine egne tomater og vindruer. På vindruene gjør hun egen gelé og gir bort i gave. Som et personlig preg på det hele, syr hun ”hatter” til glasskrukkene. Lengst ned på gården finnes et gult hus på 47 kvadratmeter. Det er Mia´s helt egne syhus med en unik historie.


– Velkommen! Kom inn!
Vi blir tatt imot med åpne armer og et stort smil av kvinnen i 60-års ålderen.
– Vi tar en kaffe først, så kan jeg vise dere rundt etterpå!
Mia er en veldig varm og energisk kvinne. Hun utstråler glede og snakker ivrig når hun tar oss gjennom gangen og ut mot verandaen på baksiden av huset. Det store huset er innredet med vakre, store tepper, kristallkroner og utrolige speil. Det store huset er rundt 300 kvadratmeter med blandt annet et eget litet kjøkken for Mia´s samling av porselen. På verandaen er det dekt på med hjemmebakte muffins, boller og kaker. Vi takker hjertelig ja til kaffe og Mia setter seg ned på en stol. Hun forteller om det gule, lille huset lengst ned på gården. Syhuset hennes:
– Det lille huset var min søster og hennes man sin hytte på Värmdö i Stockholm. Vi var der på besøk når søsteren min fortalte at de ville kvitte seg med den, og derfor tenkte de be brannvesenet om å brenne det ned. På den måten skulle de slippe å rive hytta.
Vi kan ikke la være å heve overrasket på øyenbrynene. Mia fortsetter:
– Da sa mannen min ”Vi tar den med hjem og bruker den som vedskjul!”
Et vedskjul ble det likevel ikke. Ettersom mannen til Mia sto bak det lille, gule huset og snekret på akkurat det da vi kom.
– ”Det kan du glemme” sa jeg da, men vi kunne ikke la dem brenne den opp. Vi bestemte oss da for å ta den med hjem og lurfe først på om vi kunne ta den sjøveien. Det endte med at vi måtte kutte av taket for å få den på lastebilen.
Det lille huset, hytta, ble brukt til å forvare stoff fre alle verdens land. Mia og mannen elsker å reise og de har besøkt land som Vietnam, Bali og Kina. Det er på reisene som Mia finner sin største inspirasjon – hun har nemlig en svakhet for vakre stoffer. Det er viktig at det hun syr i har god kvalitet. Det er dessuten morsomt å ha noe som ikke alle andre har. Koffertene blir ikke sjeldent fulle av vakre stoffer på hjemreisen. Rekordvekten hittils var da de skulle fly hjem fra Hong Kong. Da veide koffertene så mye som 129 kg i kun stoffer!
”Jag reiste fra Hong Kong med 129 kg i stoffer”
Mia har spendert mye tid av sitt liv sammen med hester. Hun forteller om tiden i stallen K4 i Umeå og om kjærligheten til hestene. Hun peker ut mot hestehagen på andre siden av allén og snakker varmt om hvor fint det er å se de majestetiske dyrene bevege seg der ute. Det var en fryktelig ulykke som gjorde at hun under en periode ikke kunne ri, men etter hvile og rehabilitering har hun tatt seg opp på hesteryggen igjen. Derimot fant hun det alt mer interessant å sy etter at hun gikk i pensjon.
– Etter at jeg gikk i pensjon bestemte jeg meg for å ta tak i alle stoffer jeg har samlet på meg i det lille huset. Jeg ryddet opp der inne og tilbragte alt mer tid der.
Mia har sydd siden hun var en liten pike. Da gikk det mest i dukkeklær. Nå viser hun opp vakre kjoler i fantastiske stoffer og broderier på bluse- og skjortekrager. Hun liker å dekorere håndklær med monogram – det er godt likt som gave. Hun syr også lampeskjærmer og profesjonellt fodrede gardiner. Neste prosjekt blir en bluse i et blå/hvitt stripete stoff med Mona-Lisa på. Stoffet føles fantastisk mellom fingrene og Mia har selvsagt funnet det på et av sine reiser.


Hon forteller at det til største del er reisene som har gjort at interessen for å sy og brodere har vokst fram. I tilegg til å få høre av andre at det hun selv har sydd er pent, som hun har på seg, har trigget henne å fortsette å sy. Bortsett fra å inspireres av reisene og stoffene fra hele verden, får hun nye ideér av bilder på ting andre har sydd. Det finnes mye å finne, både på nettet og i blader.
Jag møtte Mia på Syfestivalen i Stockholm. Hun letet etter tilbehør til sin broderimaskin, en liten broderiramme blandt annet for å brodere monogram. Det var slik vi kom inn på syhuset hennes. Den lille hytta, eller det store syrommet, det spørs hvordan man velger å se det, består av en liten gang hvor hun forvarer strykejern, stoffer, en klesdukke og et piano. En dør tar deg inn til rommet ved siden av der hvor alle symaskiner finnes.
Mia har virkelig det vi liker å kalle “Top of the line”: Baby Lock Ovation, Janome Memory Craft 9400 och broderimaskinen Janome Memory Craft 500E.
– Det føles helt fantastisk å kunne sy her og bare la tiden gå. Det hender at mannen min kommer inn og lurer på når det er middag!
Mia ler og vi forstår akkurat hva hun mener. Når man gjør noe man elsker. Noe som får deg til å slappe helt av og glemme tid og rom. Hun setter ord på følelsen hun fikk i vinter:
– Når det endelig kom snø. Det var store snøfnugg utenfor, jeg lyttet til god musikk, så hadde jeg det varmt och koselig her inne, og sydde – da er det som en drøm!
“Da er det som en drøm”

Når jeg spør Mia om hva som er viktig for henne når hun velger symaskin, svarer hun kvalitet og stabilitet.
Hun forteller om når hun byttet ut den gamle symaskinen med den nye:
– Det var et helt annet konsept enn det jeg har vært med om tidligere; kvalitet og stabilitet! Store bord og mange valgmuligheter. En maskin som fungerer bra på alle typer av stoffer. Bra trådspenning!
Den største grunnen til at Mia bestemte seg for å kjøpe en ny symaskin var faktiskt på grunn av det sistnevnte. Da hun sydde mye i silkestoff og opplevde at symaskinen slet i stykker stoffet og trakk det sammen.
Hon synes att det morsomt å inspirerende å kunne komplettere med både overlock og broderimaskin, slik at man kan få den der prikken over i-en på alle prosjekt.
I Mia´s syhus
(Visited 534 times, 1 visits today)